Artikler‎ > ‎Artikler‎ > ‎

Reisebrev #2 fra Inline-VM i Yeosu, Sør-Korea 2011

lagt inn 2. sep. 2011, 08:38 av Sandefjord Skøiteklub
Da er første del av VM over, nemlig de konkurransene som har foregått på tracken. Totalt har det vært 6 forskjellige distanser for menn senior, og vi har deltatt i alle sammen. Det er bare lov å stille med to løpere pr distanse, så vi har vekslet på litt slik at alle har fått gå litt forskjellige distanser (både sprint og langdistanse). Nivået her nede er veldig høyt og derfor har ikke plasseringene vært de helt store. Men med tanke på at vi egentlig er is-skøyteløpere som bruker rulleskøyter som et verktøy i treningsarbeidet for is, så er det ikke så dårlig. De fleste skøyteløpere bruker mye sykkel som et verktøy i sitt treningsarbeid, så det vi gjør her nede blir nesten som at ”vanlige” skøyteløpere skulle deltatt i sykkel VM….

Egentlig synes vi det er litt synd at det ikke er flere konkurranser på tracken siden det først nå er at vi føler oss ordentlig komfortable på banen og tør å gi alt i de krappe svingene.

Den høyeste plasseringen vi har fått foreløpig er Tormods 31. Plass på 10 000 meteren poeng/eliminasjonsløp. Ellers synes vi det var morsomt å gå 3000m stafett. Vi gikk i et svært vanskelig heat med blant annet Korea, Belgia, USA og Frankrike (4 av de største og sterkeste rulleskøytenasjonene) og med tanke på at bare 2 av laga ble kvalifisert for finalen ble det satt høy fart fra start. Vi ble eliminert (tatt ut av løpet) før vi ble tatt igjen med en runde av de nevnte landa, men vi fikk gå flere runder enn vi faktisk hadde trodd på forhånd. Totalt fikk vi gått 10 av 15 runder på stafetten før dommerne blåste i fløyta og vi fikk høre ”Team Norway is eliminado” over høyttaleren. Overdommeren er nemlig fra Colombia så alle beskjeder blir først gitt på Spansk, deretter på koreansk og tilslutt omsider på et språk vi forstår, nemlig engelsk. Men en strofe vi nå har lært oss på spansk etter å ha hørt den litt for mange ganger er dessverre nevnte strofe…

I dag (fredag) er det fridag fra konkurransene og i morgen starter mesterskapets siste del med tre dagers konkurranser på roaden (400m bane). Men selv om det er fri fra konkurranser har vi ikke ha
tt helt fri, vi har trent en økt på roaden i dag. En road som inneholder noen litt ”ekle” elementer som blant annet en motbakke som etterfølges av en veldig krapp venstresving, for så en krapp høyresving i nedoverbakke. Men dette er jo likt for alle, så vi skal ikke klage. Plasseringsmessig håper vi at det går litt bedre på roaden enn det har gjort på tracken siden roaden ligner mer på de banene vi trener på hjemme i Sandefjord. Men fortsatt må vi nok belage oss på at det er en stor forskjell på rulleskøyteproffene og ”amatørene” fra Norge.

Konkurransene som står for tur på roaden er 200m time-trial (et løp man går alene og hvor tiden avgjør), 500m, 10 000m og 20 000m fellesstart. I tillegg skal mesterskapet avsluttes med 5000m stafett og vi håper på at vi får fullført hele distansen i vårt heat denne gangen, men at vi skal kvalifisere oss til finalen er dessverre ganske usannsynlig.

Det utenomsportslige går også veldig fint her nede. Alle land har fått en egen person som kan engelsk til å hjelpe til med alt mulig. Dette veldig praktisk med tanke på at svært
få kan engelsk her nede, og alle skilt, stedsnavn osv er skrevet med koreanske tegn, så vi skjønner svært svært lite. Det eneste vi har lært oss er at 안녕하세요 (uttales ann-jeong-haseo) betyr hei, ellers skjønner vi svært lite av hva blant annet taxisjåfører sier. Derfor er vi helt avhengig av at hjelperen vår er med oss, eller at han har skrevet ned stedsnavnet på en lapp vi kan gi taxisjåføren. Taxi er for øvrig veldig billig her nede, 15minutters kjøring koster rundt 50 norske kroner. Når det gjelder valuttaen her nede er den også litt utfordrende. 1 norsk krone tilsvarer 192Wonn. Det gjør at alt virker veldig dyrt her nede, selv om det egentlig stort sett er billig. Jeg tok blant annet ut 200 000wonn i minbanken her en dag, noe som egentlig bare er tusen norske kroner. Foruten dette er kulturforskjellene ikke så veldig store fra hjemme i Norge.
Comments